Det står og faller med forkynnelsen

”For ordet om korset er dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det Guds kraft” (1.Kor 1,18). Apostelen sier at Guds vei til menneskenes hjerter skjer ved forkynnelsen av korset:” For da verden ikke brukte visdommen til å kjenne Gud i hans visdom, besluttet Gud å frelse dem som tror, ved den dårskap vi forkynner”.

Så vil Herren selv at det forkynnes. Ja, dette er hans redskap for å vinne en fallens menneskeslekt tilbake: Ordet om korset. Herren selv har fattet den beslutning, at det skal forkynnes! Så står og faller kirkens tjeneste med at og hvordan det forkynnes.. Dette er kirkens første og største oppgave! Men gir vi nok akt på det? Og lyder Ordet om korset klart og rent? Det tales mye om Guds kjærlighet i dag. Men denne tale er i foruroligende grad lite merket av at Guds kjærlighet er en korsmerket kjærlighet. Det kommer nye liturgier og nye sanger. Det vekker interesse. Men uten en forkynnelse med bibelsk substans vil slike reformer ha begrenset virkning.

Menigheter analyseres og gjennomlyses med diverse kirkevekstbriller. Vel og bra. Men hvem spør etter forkynnelsens innhold? Nye tekstrekker gir nye muligheter. Men har prester og predikanter Paulus´ visjon for øyet: ” å forkynne hele Guds plan og vilje”? (Apg 20,27). Jeg kjenner på en tvil. Lærer vi virkelig hele Guds plan og vilje? Eller blir det med et langt smalere utvalg av tekster og tema? Legg merke til at Paulus i Rom 6, 16 understreker at den kristne er kalt til lydighet ” mot den lære dere ble overgitt til”. Krist kirke skal bringe Guds lære til verden! I Johannes 17 fremstiller Jesus sin oppgave som en overrekkelse av Ordet til verden. Og han ber for sine disipler at de må helliges i sannheten. For, ”ditt ord er sannhet” (Joh 17,17). Intet mindre. Det er dette vi er kalt til å forkynne. Sannhetens ord i hele sin bredde.

Så må hver forkynner, hvert lederskap i hver menighet må for all del etterprøve hvordan dette oppdrag blir ivaretatt. Det som blir forkynt leder til tro. Den som ikke blir forkynt blir etter hvert borte. Den som blir trodd kan bli til liv. Det som mangler i forkynnelsen blir til mangelsykdommer i de troendes liv. Så står og faller alt med forkynnelsen. Det må få konsekvenser.