Det nye MF

MF ble i sin tid opprettet i protest mot liberal og bibelfornektende teologi. Men nå sier rektor at MF ”avspeiler den endringen i teologiske oppfatninger som man ser ellers i kirken” og at MF ikke har et offisielt syn i denne sak (VL 25.05.11). Prof. Harald Hegstad har i tillegg skrivet i Luthersk Kirketidende at forsvar for homofilt samliv ikke kan ansees som kirkesplittende. Dette er nye og svært urovekkende signaler.

I 1988 og i 1993 sa man noe annet. Da uttalte lærerrådet at homofilt samliv ikke er forenlig med kristen etikk. Nå er det altså allikevel forenlig med kristen tenkning! Jeg må si meg enig med det gen.sekretærene Heitmann ( Israelsmisjonen ), Kjøde (Normisjon) og Åsland (NLM) skrev i Vårt Land i juni : ”MF fremstår dermed med en teologisk pluralisme som tidligere var utenkelig”. Vi kan spørre oss selv hvordan MF har havnet i en slik situasjon. Er det en ny og overbevisende teologisk innsikt som har ført til den dramatiske kursendringen? Det er ikke det. For både tilhengere og motstandere av homofilt samliv kan enes om at Bibelen avviser homofilt samliv.

I utredningen  Homofile i Kirken ( 1995) skriver for eksempel prof. i NT, Halvor Moxnes at man ikke kan ”bortforklare eller mildne fordømmelsene ( dvs. av homofil praksis) hos Paulus)( s.118). Moxnes er som kjent selv homofil. Hans kollega på MF, prof. Hans Kvalbein skriver i samme bok at kirken ikke kan ” be om velsignelse over et homofilt samliv når dette så entydig avvises i Skriften” (s. 138). Merk dette: begge er enige om at Paulus avviser homofilt samliv. Men Moxnes anser ikke apostelens avvisning som gyldig for oss i dag, det gjør derimot Kvalbein. Og det må vi også gjøre. Noen annen posisjon er ikke mulig for en kirke som vil være tro mot Skriften som eneste norm for lære og liv. La meg ellers kommentere to momenter som har vært fremme i debatten.

Rektor ved MF har forsvart institusjonen ved å peke på den akademiske frihet. Men ingen forskning foregår i et totalt fritt rom. Også de vitenskapelige miljøer har visse verdier i bunnen, verdier som bunner i visse valg. Ville historisk fakultet forsvare en ansatt som påsto at holocaust ikke fant sted? Neppe. Ville MF forsvare en lærer i etikk som gikk inn for polygami? Eller en dogmatiker som avviser treenighetslæren? Neppe. Og, til sist: kan en kirke leve med to motstridende syn på homofili? Nei, for det som splitter lokalmenigheten splitter kirken. Kirke er først og sist lokalmenighet. Det blir en umulig situasjon om forstanderen lærer at homofilt samliv er synd, mens ungdomspastoren sier det er et vakkert uttrykk for kjærligheten. En slik posisjon bygger ikke, men bryter ned. La oss være en kirke som holder fast ved det apostoliske ord, møter ethvert menneske med respekt, og hjelper hverandre til et liv i hellighet og renhet, sannheten tro i kjærlighet.

Thomas Bjerkholt
thomas trondheim.frikirke.no